Det Norske Akademis Ordbok

farken

farken 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`rk(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av fanden, med påvirkning fra fark (maskulinum); se også farkens
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, i eder eller edlignende uttrykk
SITATER
  • det er da farken til toning og skraal!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 3 1908)
  • sommerskald, du skal gi dem farken
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 68 1925)
  • ka farken gjør du her
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • farken tute meg, stønnet hun på klingende gudbrandsdalsdialekt
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2002)