Det Norske Akademis Ordbok

fark

Likt stavede oppslagsord
fark 
substantiv
BØYNINGen; farken, farker
UTTALE[fark]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til farre
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, nedsettende
 fant
SITATER
  • datter min gik og skabte sig så længe, til hun fik gifte sig med en fark
  • omreisende fanter og farker
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 23 1865)
  • havde der været en fark og kæltring her, havde han ikke fundet noget
     (Peter Egge Trøndere 10 1898)
  • disse indre-bygdens fædre [ble] blandt fremmede ikke anseet bedre end som fark og fant
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 39 1919)