farke
verb
BØYNINGfarket, farket, farking 
preteritum
farket
perfektum partisipp
farket
verbalsubstantiv
farking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`rkə]
ETYMOLOGI
til fark
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
reke, drive omkring (som en fant)
SITATER
-
den første den bedste slarv, som kommer farkendes hit
-
nu er jeg fan gale mig saa lej af at farke omkring(Knut Hamsuns brev I 163)
-
det er ingen tur for meg, dette, så mye jeg har farket, he-he!