Det Norske Akademis Ordbok

farger

farger 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fargeren, fargere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fargeren
ubestemt form flertall
fargere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`rgər]Uttale-veiledning
VARIANTfarver
ETYMOLOGI
avledet av farge (verb) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
håndverker som har (tøy)farging som yrke
SITATER
  • hans [Julians] fingre er ofte så sorte som en farvers
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 324 1873)
  • for veveriene var fargeren en person med privilegier, bare han visste knepene som kunne tilfredsstille de rike fruenes hang til å hylles i stoffer hvis kulører ikke lignet noen andres
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)