Det Norske Akademis Ordbok

farbror

farbror 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa´rbror]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
i denne betydningen etter svensk farbror, tidligere brukt som høflig tiltaleform
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt eller arkaiserende
 fars bror
; onkel på farssiden
SITATER
  • en bror kan ættlede bror, og en farbror brorsønn
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 97 2024)
     | jf. ættlede
  • jeg [reiste] mig, tog farvel med hele familien og bad hilse farbror og familiens øvrige lemmer
     (Af H. Meltzers efterladte Papirer I 28 1873)
     | jf. lem
  • jf., arkaiserende
     
    biskopen [bad] konens farsbrødre mindes at Olav og Ingunn var meget barnslige
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 149 1925)
  • både hans far og farbrødre hadde høyere utdannelse
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 9 2009)
2 
i tiltale til en mann som er eldre enn en selv
SITAT