Det Norske Akademis Ordbok

ættlede

ættlede 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLættledet, ættledet, ættleding
preteritum
ættledet
perfektum partisipp
ættledet
verbalsubstantiv
ættleding
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av norrønt ættleiða; første ledd til ætt
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
 erklære (uekte barn) for sitt og gi det et ektefødt barns rettigheter
 | jf. lyse i kull og kjønn
SITATER
  • en bror kan ættlede bror, og en farbror brorsønn
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 97 2024)
  • ætlede (lyse i kuld og kjøn)
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 484)
  • alt så tidlig som 1338 blir en prestesøn ætledet ind i morens – rigtignok meget fornemme – æt
     (Edvard Bull Folk og kirke i middelalderen 46–47 1912)
  • sønnen var, indtil faren ætledet ham, en tid blit fostret paa Jørundgaard, halvt som tjener og halvt som fostersøn
     (Sigrid Undset Korset 90 1922)
  • du kan ætlede gutten til fuld arv i din lut av boet
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 226 1925)
  • hvis en trell blir ættledet i en fri ætt, er han å regne som fribåren mann
     (Vera Henriksen Dronningsagaen 162 1979)
  • ætteleding var … en viktig institusjon som ga muligheter for avkom … som ikke var født til arv, å bli opptatt i ætten med fulle rettigheter
     (Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 81 1991)