fanteførkje substantiv BØYNINGen genus femininum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK nedsettende, dialektalt kvinnelig fant | jf. førkje SITAT fanteførkjen hadde spådd både keisere og konger i sin tid (Johan Falkberget Simen Mustrøen og andre fortellinger 124)
