fangning
substantiv
BØYNINGen; fangningen, fangninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fangningen
ubestemt form flertall
fangninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`ŋniŋ]
ETYMOLOGI
foreldet verbalsubstantiv til fange, avledet med suffikset -ning; i denne
betydningen jf. dansk fangning
BETYDNING OG BRUK
2
sjøfart, sjelden
løs eller midlertidig surring, oppbinding
SITAT
-
han kastet en fangning om storseilet som lå nedfiret på dekket