Det Norske Akademis Ordbok

fan

fan 
substantiv
BØYNINGen; fanen, fans
UTTALE[fæn:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk fan, forkortet form av fanatic 'fanatiker'; se fanatiker; se også fans
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som er glødende (og ukritisk) begeistret for en idrettsutøver, et idrettslag, en artist e.l.
; ivrig beundrer av en person eller et fenomen
 | jf. entusiast, filmfan
SITATER
  • Beatles-feberen rammer Japan – overklassekvinner er trofaste fans
     (VG 1964/139/9/3–5)
  • vi søkte etter idoler, og Simon prøvde til og med å bli fan av Sid Vicious, uten å klare det
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • [jenta] klapper entusiastisk, og gutten smiler … det er hun som er fan, han er bare godt selskap [på konserten]
     (Linn Strømsborg Roskilde 75 2009)