Det Norske Akademis Ordbok

fanatiker

fanatiker 
substantiv
BØYNINGen; fanatikeren, fanatikere
UTTALE[fana:´tikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til latin fanaticus (adjektiv) 'gudinspirert, avsindig', grunnbetydning 'som hører til et guddommelig sted'; avledet av fanum 'hellig sted, tempel'; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
person som ensidig, fanatisk hevder, forsvarer et synspunkt eller dyrker en bestemt interesse
EKSEMPEL
  • politiske og religiøse fanatikere
SITATER
  • han er fanatiker
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 285)
  • de bondeagtige sværmere og fanatikere
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 27 1882)
     | om haugianerne
  • jeg selv [Kroll] skal endog være udskreget som en arg fanatiker
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 27 1886)
  • jeg tror, at den fanatiker vi her har at gjøre med er (med vegt) farligere end Jaabæk
     (Arne Garborg Læraren 192 1896)
     | om Paulus Haave
  • en utstrakt selvironi og et vidd av de sjeldne. Egenskaper man aldri finner hos en ekte fanatiker
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 124 1993)
  • han var fanatiker. Ikke fordi han var fanatisk opptatt av én spesiell sak, det være seg hundeoppdrett, sport eller politikk. Nei, Martins fanatisme stakk dypere enn som så
     (Klaus Hagerup Maratonherren 200 1998)
  • [Rousseau var] en fullblods fanatiker som leverte ettertidens robespierre’er og pol pot’er alt de måtte ønske seg av begrunnelser for nær sagt hva det måtte være av sadistiske utskeielser
     (Herman Willis Den tarpeiske klippe 279 2006)
  • Hans Jæger er en fanatiker av hjerte og en vill teoretiker av forstand
     (Ketil Bjørnstad Jæger 626 2001)
  • som idealist og fanatiker framstiller Brand både de edleste og de mest avskyelige trekk ved moderne politiske historie
     (Helge Rønning Den umulige friheten 137 2006)