Det Norske Akademis Ordbok

fallent

fallent 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fallenten, fallenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fallenten
ubestemt form flertall
fallenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fale´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk fallente, presens partisipp av fallire, se fallere
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
 person som er gått fallitt
SITATER
  • jeg vil se gadegutterne pege fingrene efter fallenten
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 160)
  • han har faat [penger] fra mig i en halv menneskealder. Uten det vilde han ha været fallent
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 141 1913)
  • stedet [å bo] for den forgjeldede, fallenten
     (Tor Ulven Avløsning 95 1993)