fallere
verb
MODERAT BOKMÅLfallerte, fallert, fallering 
preteritum
fallerte
perfektum partisipp
fallert
verbalsubstantiv
fallering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fale:´rə]
ETYMOLOGI
fra italiensk fallire 'mislykkes, gå konkurs', av latin fallere 'skuffe,
svike, ikke oppfylle'; se også fallert
BETYDNING OG BRUK
1
jus
gå fallitt
SITAT
-
trode Nikolai, at hun vilde give op og fallere til spot og spe for alle mennesker
1.1
dialektalt
gi opp
; gi tapt
SITAT
-
du kan fallere for mig; det er ingen skam
2
overført
tape seg (med hensyn til utseende, fysikk)
; forfalle kroppslig
; bli redusert
EKSEMPEL
-
han har fallert de siste årene
SITAT
-
hun hadde fallert allerede før fylte tretti og uten å vært gjennom noe svangerskap ennå(Thomas Lundbo Synkere og svevere 56 2010)
3
overført
slå feil
; mislykkes
SITAT
-
det er kapitalismens evige fallitt, Espen, den fallerer hvert syvende år