falangist
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; falangisten, falangister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
falangisten
ubestemt form flertall
falangister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[falaŋgi´st]
ETYMOLOGI
fra tysk Falangist, fransk phalangiste, til latin phalanx (genitiv phalangis) 'falanks', se falanks; i denne betydningen fra spansk falangista; jf.
suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
person deltar i en falanks
SITAT
-
de fire gamle palikarchefer, blandt hvilke to falangister, som gik over, bleve modtagne med … kulde og ligegyldighed(Morgenbladet 02.02.1840/3/1)
2
om spanske forhold
medlem av partiet Falange Española, ledet av
Francisco Franco (1892–1975)
SITATER
-
en flokk falangister i romantiske maurerkapper
-
Garcia Lorca: myrdet 37 år gammel i 1936, i en bakgård, av en bande falangister
-
den gigantiske fascist-demonstrasjonen her i Madrid i går, hvor mellom 100 000 og 200 00 hysteriske falangister deltok(Dagbladet 1970/296/1/3)
3
medlem, tilhenger av høyreorientert, militaristisk bevegelse,
f.eks. det maronitt-kristne falangistpartiet i Libanon
SITAT
-
kampene mellom falangister og drusiske styrker i Shouf-fjellene øst for Beirut blusset opp igjen søndag(Aftenposten 18.07.1983/8)