Det Norske Akademis Ordbok

fabulist

fabulist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fabulisten, fabulister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fabulisten
ubestemt form flertall
fabulister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fabuli´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fabuliste, avledet av fabuler; se fabulere; jf. -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
fabeldikter
EKSEMPEL
  • fabulisten La Fontaine
2 
dikter med fabulerende evne
 | jf. fabulant
SITAT
  • Sigurd Christiansen er ikke først og fornemmeligst fortæller, skildrer, den umiddelbare anskuelse er ikke hans sak, han er mere tænker og fabulist
     (Tidens Tegn 1925/297/2 Carl Nærup)
3 
spøkefullt
 person som fabler, dikter opp historier