Det Norske Akademis Ordbok

fabulere

fabulere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfabulerte, fabulert, fabulering
preteritum
fabulerte
perfektum partisipp
fabulert
verbalsubstantiv
fabulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fabule:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin fabulari 'fortelle en historie'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 fortelle fantasifullt
; fantasere dikterisk
EKSEMPEL
  • ha en fabulerende evne, en fabulerende stil
SITATER
  • [August] gik rundt … og hilste paa folk og pratet og fabulerte
     (Knut Hamsun August I 27 1930)
  • Sigrid Undsets diktertalent er i en viss forstand ikke fabulerende, som for eksempel Karen Blixens er det
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 96 1997)
  • planeten ingen noensinne har fabulert om mulig liv på
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • vår evne til å fabulere, dikte opp hele verdener
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • man har vært ganske fri i sin fabulering om store prosjekter
     (Bergensavisen 24.04.2015/21)
2 
medisin
 fortelle innbilte opplevelser som virkelige