føyke
verb
UTTALE[føi`kə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
få til å fyke
; fyke
; blåse
EKSEMPEL
-
vinden føyket opp støvet
SITATER
-
olla som naturligvis er føyket igjen i løpet av natta(Dagbladet 1969/56/14/7)
-
støvet føyket omkring
-
inniblant ser hun enkelte agner og snerp som føyker i vind(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
-
det føyker fra høygaffelen hver gang Lina svinger den opp mot hesjetråden(Per Qvale Tante Amerika 85 2016)