Det Norske Akademis Ordbok

føyelig

føyelig 
adjektiv
BØYNINGføyelig
UTTALE[føi`əli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av føye med suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
især om person
 som (ofte) føyer seg
; ettergivende
; medgjørlig
 | til forskjell fra gjenstridig
SITATER
  • Betty er både god og føjelig
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 107 1877)
  • lad mig nu see, at du er føielig mod din moder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 374)
  • tjeneren Anton, før nævnt som frøken Lyhrs føielige redskab
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 260 1914)
  • hun bød ham gaa iseng, og han fulgte føielig, da hun leiet ham bort til den søndre sengen
     (Sigrid Undset Husfrue 56 1921)
  • motoren startet pent og føyelig
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • små gutter som ikke var snille og føyelige og gjorde som foreldrene befalte
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
  • [mot meg] var hun føyelig og snill som et lam
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
2 
især om materiale
 som er lett å forme eller arbeide med
; smidig
 | til forskjell fra gjenstridig
SITATER
  • gin … inngår … som viktigste ingrediens i en rekke cocktails. Den engelske gin er nemlig et føyelig brennevin
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 233/1)
  • [stengler] filtret seg sammen til et slags elastisk, levende gitter, føyelig, men ugjennomtrengelig
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • lårene er myke, tøyelige i buksestoffet, føyelige
     (Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
  • leire er et sanselig og føyelig materiale, det kan jo forveksles med klisjeer om det kvinnelige
     (VG 12.05.2006/36)
3 
litterært, om vind, vær
 gunstig
SITATER
  • paa dybet i føieligt veir
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 147)
  • føjelige vinde
     (Henrik Ibsen Digte 190 1875)
  • det [ble] skålt for kong Neptun om å sørge for føyelig vind
     (Tromsø 30.03.2007/1)