føner - Det Norske Akademis ordbok

føner

substantiv

BØYNINGen; føneren, fønere

UTTALE[fø:`nər]

ETYMOLOGI

avledet av føne med suffikset -er, påvirket av det tyske registrerte merkevarenavnet Fön; navn på hårtørker, dannet til appellativet Föhn; se føn

BETYDNING OG BRUK

elektrisk varmluftapparat til å føne håret med

; hårføner

SITAT