Det Norske Akademis Ordbok

følgeslager

følgeslager 
substantiv
ETYMOLOGI
til slå følge; jf. -er og -slager
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som slår følge med (noen)
; ledsager
; tilhenger
 | jf. følgesvenn
EKSEMPEL
  • en følgeslager på reisen
SITATER
  • Haftorsønnerne og alle deres følgeslagere blev truet med landraadssak
     (Sigrid Undset Husfrue 385 1921)
  • paven [holdt] sit indtog uforstyrret af den norske digter [Henrik Ibsen] og hans følgeslager
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 337 1896)
  • musene er Apollons følgeslagere
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 405)
  • det synes som om ordet [«farmann»] i flere germanske språk tidlig går over til å være en betegnelse på kongelige følgeslagere i alminnelighet
     (Klassekampen 30.08.2010/9)