evneveikhet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
nå arkaiserende, om eldre forhold
eller nedsettende
det å være evneveik
SITATER
-
[NNs] evneveikhet og uheldige forhold under oppveksten har gjort det vanskelig for ham å tilpasse seg i samfunnet(Arbeiderbladet 23.10.1952/1)
-
han var bajas og klovn og ble testet for evneveikhet og plassert i ekstraklasse. Men [NN] var slettes ikke dum(Moss Avis 21.06.2003/17)
2
overført, nedsettende
dumhet
; tåpelighet
; idioti
SITATER
-
regjeringens maktesløshet og evneveikhet i dette tilfelle(Tromsø 22.07.1954/4)
-
en politisk evneveikhet som skriker til himmels(Bergensavisen 16.06.2018/37)