Det Norske Akademis Ordbok

evneveik

evneveik 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av evne og veik; se vek
BETYDNING OG BRUK
nå nedsettende eller arkaiserendeom eldre forhold
 som har reduserte mentale evner
; (svært) ubegavet
SITATER
  • substantivert
     
    normalt begavede barn og unge har inderlig godt av å komme sammen med evneveike
     (Bergens Tidende 1970/32/4/1)
  • Gunda og Gustav er evneveike, de er plassert i hjelpeklassen
     (Tove Nilsen Skyskraperengler 56 1982)
  • John Steinbecks «Om mus og menn», der George tar seg av den evneveike Lennie
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 65 1987)
  • jeg pleide å spille evneveik på toget for å få redusert pris
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 145 1999)
  • den evneveike Honorius, sønn av Theodosius den store
     (Trond Berg Eriksen Augustin 241 2000)
  • hun gav vrangvillige og evneveike elever privatundervisning
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • [hun] var kommet [til slektningene] med den evneveike guttungen Jussi, som de sa ja til å fø på
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)