evangelium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; evangeliet, evangelier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
evangeliet
ubestemt form flertall
evangelier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[evaŋge:´lium]
ETYMOLOGI
fra senlatin evangelium, av gresk euangeljon, grunnbetydning 'gledelig budskap'
BETYDNING OG BRUK
1
religion, oftest i bestemt form
budskapet, læren om Kristus og hans rike
; den kristne lære
EKSEMPLER
-
Ansgar forkynte evangeliet i Danmark
-
loven og evangeliet
-
tro på noe som på evangeliet
SITATER
-
[Jesus] underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage hos folket(Matt 4,23)
-
en mor – som aldri hadde hørt evangeliet(Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
-
[en av Herrens engler] bød ham … holde gudstjeneste for folk og fe, til Guds ære og evangeliets utbredelse blant hedninger og vantro
2
religion
et(hvert) av de fire skriftene i Det nye testamentet som
omhandler Jesu liv og lære
EKSEMPEL
-
Lukas-evangeliet, Lukas’ evangelium, evangeliet etter Lukas
SITAT
-
«Høsten er stor, men arbeiderne få,» står det skrevet på en av veggene, et sitat fra Lukas’ evangelium(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
3
overført
budskap, lære som er av religiøs karakter eller som mottas
med (religiøs) begeistring
EKSEMPEL
-
kommunismen ble tidens evangelium
SITATER
-
jf.forsoningens, frelsens evangel(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 511)
-
[han ville] hente kraft til at forkynde smertens evangelium
-
sekter som dyrker den Onde og hans mørklagte evangelium
-
hans evangelium [bestod] i troen på det enkle liv, sunn kost – og te i stedet for alkohol