etterligner
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; etterligneren, etterlignere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etterligneren
ubestemt form flertall
etterlignere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av etterligne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
oftest nedsettende
person som etterligner en eller noe
SITATER
-
bildet erklærte han for en rett og slett kopi av en nordisk etterligner etter et bilde av Credi
-
denne skjønhet … gjorde [ikke Donatello] til en slavisk efterligner
-
efterlignerne av mosjø Lupin, Tarzan og andre helter| fra artikkelen «Når en avis utelukkende er forretning» (1947)
-
i årene efter 1930 var Hemingway sikkert den forfatter i verden som hadde de ivrigste beundrere og de fleste efterlignere