Det Norske Akademis Ordbok

etterblomstring

etterblomstring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til blomstre, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
ny eller senere blomstring, etter den normale eller den egentlige
SITAT
  • minusgradene i høytliggende strøk har tatt knekken på multeblomsten. Men det kan komme em etterblomstring
     (Dagbladet 16.06.1982/24)
2 
overført
SITATER
  • den ubønhørlige lov, at kjærligheden ikke kjender nølende efterblomstring
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 253)
  • i slutten av 1700-årene og inn på 1800-tallet fikk den svenske flamskveving en rik etterblomstring som folkekunst i Skåne
     (Aase Bay Sjøvold Norsk billedvev 24 1976)
  • etter første verdenskrig fikk sveitserstilen en lang folkelig etterblomstring
     (Bergens Tidende 04.01.1995/50)