etablissement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; etablissementet, etablissementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
etablissementet
ubestemt form flertall
etablissementer
UTTALE[etablisəma´ŋ:]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
bygning(er) for en større (offentlig eller) privat virksomhet,
f.eks. et forretningshus, et større hotell
SITAT
-
Kalles stemme var – på etablissementets vegne – en tanke salvelsesfull da han svarte(Max Mauser Fetisj 5 1937)
2
sjelden
SITATER
-
[forhåndslagringen] har satt krefter i bevegelse som er ytterst ubehagelige for det politiske etablissement(Dagbladet 1980/238/4/4)
-
apologet for det norske etablissement
-
undergrunnsmusikken blir tradisjon og omfavnes av det etablissementet som den en gang sjokkerte