Det Norske Akademis Ordbok

establishment

establishment 
substantiv
BØYNINGet; establishmentet, establishment
UTTALE[estæ´bliʃmənt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk establishment; samme ord som etablissement
BETYDNING OG BRUK
(den) bestående samfunnsorden eller samfunnsstruktur
; (de herskende og toneangivende kretser i) det etablerte samfunn
SITATER
  • establishment med alle dets feil og dets forstokkede borgerlige kultur må veltes
     (Finn Jor Tvert imot! 14 1971)
  • ungdomsopprøret mot the establishment
     (Sonja Hagemann Barnelitteratur i Norge III 177 1978)
  • establishment har sett [Hålogaland Teater] som en rød geriljabastion i Nord-Norge
     (Bergens Tidende 1981/301/5/1)
  • en del av «etablissementet» – «the establishment» – slik det hadde utviklet seg blant britene i århundrenes løp
     (Richard Herrmann Victoria 261 1987)
  • mellomkrigstidens kritiske reformister ble selv samfunnsbyggere, en del av «establishmentet»
     (Anders Todal Jenssen Verdivalg 38 1993)
  • forlaget for det nye statskulturelle establishmentet
     (Eystein Eggen Agnar Mykle 134 1994)
  • problemer med det muslimske establishmentet
     (Kari Vogt Kommet for å bli 121 1995)
  • de [oppfatter ikke] at de har blitt en del av establishmentet
     (Herman Willis Den tarpeiske klippe 187 2006)
  • det politiske establishment
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 89 2013)
  • the establishment [i Storbritannia lot] seg først og fremst forferde over 1920-tallets urbane partykultur
     (Inger Merete Hobbelstad Årene med Elizabeth 26 2019)