Det Norske Akademis Ordbok

estetisere

estetisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLestetiserte, estetisert, estetisering
preteritum
estetiserte
perfektum partisipp
estetisert
verbalsubstantiv
estetisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[estətise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av estetisk med suffikset -isere; trolig etter tysk ästhetisieren
BETYDNING OG BRUK
1 
uttrykke eller fremstille på utelukkende estetisk måte (med forskjønnende eller idealiserende hensikt)
; anlegge ensidig estetiske synsmåter
SITATER
  • et greskpreget estetiserende humanitetsideal
     (Reidar Myhre Pedagogisk idéhistorie 89 1970)
  • Norge ble på åttitallet hjemsøkt av en estetiserende trend som førte til fornyet interesse for sminke, mote, caféliv og etikette
     (Kjetil Rolness Vulgær og vidunderlig 287 1992)
  • det blir satt likhetstegn mellom kunsten og virkeligheten på en slik måte at tingene estetiseres eller poetiseres
     (Ragnhild Evang Reinton På sporet av Marcel Proust 120–121 1993)
     | jf. poetisere
  • [Leni Riefenstahl] fikk stor betydning i sin estetisering av regisserte folkemøter, masseopptog og idrettsprestasjoner
     (Peter Butenschøn Byen 164 2009)
  • malernes fortolkende, estetiserende beskrivelse av den veldige natur
     (Rune Slagstad Da fjellet ble dannet 52 2018)
2 
til dels nedsettende
 slå om seg med estetiske talemåter, med kunstprat
EKSEMPEL
  • en estetiserende forfatter
SITAT
  • [Knut Imerslund] går sterkt i rette med de to dikteres «estetiserende», dvs, litterære, forhold til litteratur
     (Jens Bjørneboe Vi som elsket Amerika 179 1970)