estetikkel
substantiv
BØYNINGen; estetikkelen, estetikler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
estetikkelen
ubestemt form flertall
estetikler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[estəti´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
avledet av estetikk etter mønster av ord som perpendikkel
BETYDNING OG BRUK
nedsettende
person som alltid skal estetisere
SITATER
-
kom hid til droslens bryllupsfest! Den synger vildest vel, men bedst. Den spotter ypperligt fra kvisten jer æsthetikler og jer tvisten
-
Polemikkel Poetikkel, Vehikkel og Æsthetikkel imellem folkemængden| i sceneanvisning