estet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; esteten, esteter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
esteten
ubestemt form flertall
esteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[este:´t]
ETYMOLOGI
fra gresk aisthetes 'person som føler, sanser (noe)';
jf. fransk esthète, engelsk aesthete
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som har en estetiserende livsanskuelse
| jf. estetiker
SITATER
-
[Proust] beskyldes av en viss kritikertype for å være en snobb, en estet som bare skriver om såkalte overklassemennesker(Aftenposten 1960/42/3/1)
-
den livsfjerne, uengasjerte estet
-
var Christian VIII en rendyrket estet på alle tilværelsens områder, også i holdningen til politikk?
-
jeg har en vakker kone som kler seg pent, har sans for farger, har stil, ja, hun er kort og godt en estet
-
et annet sted [i verket] er det den forfinede estet som fører ordet(Lars Frode Larsen Radikaleren 201 2001)
-
estetens avstand til folkelig og ståkete(Tove Nilsen Kreta-døgn 196 2003)
-
[hos Kierkegaard] møter vi den reflektive estet gjennom Don Juan, eller den Faust som har grublet seg inn i fortvilelsen(Herman Willis Den tarpeiske klippe 32 2006)
-
en særdeles uprippen estet hvis skjønnhetssans lå i det praktiske(Cecilie Gamst Berg Blond Lotus 33 2006)