Det Norske Akademis Ordbok

eskapist

eskapist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eskapisten, eskapister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eskapisten
ubestemt form flertall
eskapister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskapi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk escapist; avledet av escape med suffikset -ist; jf. -ist; se også eskapisme
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som flykter fra virkeligheten og dens problemer
SITATER
  • jeg er en typisk eskapist
     (Dagbladet 1951/280/8/6 Emil Smith)
  • den religiøse eskapisten
     (Samtiden 1954/28 Helge Krog)
  • argumenter til eskapister og folk som mer søker tro enn viten
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 50 1956)
  • biedermeierborgeren var en eskapist. Han flyktet vekk fra en pinlig politisk virkelighet
     (Elsbeth Wessel Wien 200 1999)