Det Norske Akademis Ordbok

eskapisme

eskapisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eskapismen, eskapismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eskapismen
ubestemt form flertall
eskapismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskapi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk escapism, avledet av escape 'unnkomme, flykte' med suffikset -ism; se -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 beskjeftigelse med fantasiprodukter eller noe ufarlig, uforpliktende for å komme bort fra ansvar, ubehagelige realiteter eller fra dagliglivets ensformighet eller rutine
; virkelighetsflukt
SITATER
  • denne evnen til selvunnskyldning, til eskapisme
     (Johan Borgen Trær alene i skogen 17 1969)
  • hos Nietzsche, Ortega y Gasset, Adorno og Anders er massemennesket inkarnasjonen av selvbedrag, eskapisme, holdningsløshet, suggestibilitet og blodtørstighet
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 193 1986)
  • henfallenheten til en skjønnhetskult, det var denne tids [form] for borgerlig eskapisme
     (Elsbeth Wessel Wien 200 1999)
  • [hun] setter på en komedie. Eskapisme av enkleste sort
     (Kathrine Nedrejord Forvandlinga 70 2018)
2 
litteraturvitenskap
 lesestoff, sjanger som gir anledning til fantasering og drømmer om virkelighetsfjerne tilstander, f.eks. science fiction, historiske helteromaner, fantasy
 | jf. underholdningslitteratur