Det Norske Akademis Ordbok

eskapisme

eskapisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; eskapismen, eskapismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eskapismen
ubestemt form flertall
eskapismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eskapi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk escapism, avledet av escape 'unnkomme, flykte' med suffikset -ism; se -isme
BETYDNING OG BRUK
litterært
 beskjeftigelse med fantasiprodukter eller noe ufarlig, uforpliktende for å komme bort fra ansvar, ubehagelige realiteter eller fra dagliglivets ensformighet eller rutine
; virkelighetsflukt
SITATER
  • denne evnen til selvunnskyldning, til eskapisme
     (Johan Borgen Trær alene i skogen 17 1969)
  • hos Nietzsche, Ortega y Gasset, Adorno og Anders er massemennesket inkarnasjonen av selvbedrag, eskapisme, holdningsløshet, suggestibilitet og blodtørstighet
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 193 1986)
  • henfallenheten til en skjønnhetskult, det var denne tids [form] for borgerlig eskapisme
     (Elsbeth Wessel Wien 200 1999)
  • [hun] setter på en komedie. Eskapisme av enkleste sort
     (Kathrine Nedrejord Forvandlinga 70 2018)
litteraturvitenskap
 lesestoff, sjanger som gir anledning til fantasering og drømmer om virkelighetsfjerne tilstander, f.eks. science fiction, historiske helteromaner, fantasy