Det Norske Akademis Ordbok

ertsmittel

ertsmittel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ertsmittelen, ertsmitler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ertsmittelen
ubestemt form flertall
ertsmitler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ´rtsmit(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Erzmittel, av Erz 'erts' og Mittel, til mittel 'som befinner seg i midten, mellom andre ting'
BETYDNING OG BRUK
bergverk
 del av gang som inneholder erts
 | til forskjell fra døv mittel, døvmittel, jf. døv