Det Norske Akademis Ordbok

entablement

entablement 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; entablementet, entablementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
entablementet
ubestemt form flertall
entablementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aŋtabləma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk entablement 'takkrans, takkrone', avledet av latin in 'på' og tabula 'brett; planke'
BETYDNING OG BRUK
arkitektur
 horisontal bygningsdel som avslutter en søylerekke oventil (og som omfatter arkitrav, frise og gesims)
SITAT
  • over de korintiske kapitélene ligger de rikt utskårne entablementene
     (Aftenposten 22.04.1995/24)