enstemmig - Det Norske Akademis ordbok

enstemmig

adjektiv

MODERAT BOKMÅLenstemmig, enstemmige

nøytrum

enstemmig

flertall

enstemmige

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[e:`nstemi]

ETYMOLOGI

etter tysk einstimmig, sammensatt av en og en avledning av stemme, jf. suffikset -ig

BETYDNING OG BRUK

musikk

som har alle stemmer samlet i én tone

; unison

; monofon

EKSEMPEL

SITAT

overført

[romanen] ble mottatt med enstemmige jubelrop

(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)

om meningsytring, avstemning e.l.

som alle (i en forsamling) er enige i, har stemt for

SITATER

[hele havnekommisjonen] er enstemmig for koncessionen

(Jonas Lie Faste Forland 129 1899)
[skuespilleren fikk] enstemmig ros av pressen

(Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 50 1924)
dommen var enstemmig

(Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
[Trygve Bratteli] ble enstemmig valgt til ny formann i 1965

(Hans Olav Lahlum Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)

foreldet, i uttrykk

UTTRYKK

enstemmig med noe(n)

i overensstemmelse med noe(n), (dvs. mening, ytring, oppfatning, person e.l.)

jeg bestræbte mig ogsaa … [for å lede tankegangen til dem, som oppsøkte meg] eenstemmig med skaberens plan i naturen til deres pligter mod Gud, sig selv og sin næste

(Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 19 1816)