Det Norske Akademis Ordbok

enspretten

enspretten 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
bestemt form entall maskulinum av en sammensetning av en og sprett
BETYDNING OG BRUK
lek, øvelse med fotball for en liten gruppe hvor ballen så lenge som mulig skal sendes (høyt) mellom spillerne uten at den spretter mer enn én gang i bakken
EKSEMPEL
  • spille enspretten i friminuttene
SITAT
  • når noen er dårlige på enspretten blir det dumme kommentarer
     (Akershus Amtstidende 05.10.2004/10)