Det Norske Akademis Ordbok

ensling

ensling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; enslingen, enslinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
enslingen
ubestemt form flertall
enslinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e:`nsliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av enslig med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
 person uten pårørende
; enslig person
SITAT
  • ungkar og ensling som han var
     (Aase Kristofersen Skrugard 121 1927)