Det Norske Akademis Ordbok

ennui

ennui 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ennuien
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ennuien
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anu-i:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ennui, til latin odium 'hat', se ennuyere; jf. ennuyant
BETYDNING OG BRUK
litterært
 følelse av sløvhet og utilfredshet som skyldes at man ikke har noe å gjøre eller ikke finner interesse i noe
; lede
; kjedsomhet
SITATER
  • naar man ikke skjenkede hende den tilbørlige opmærksomhed, klagede hun over ennui
     (Conradine Dunker Gamle Dage 143 1871)
  • ser De ikke ligesom jeg, hvorledes ennuien kryber op og ned ad væggene her?
     (Carl W. Schnitler Kunsten og den gode form 174–175 1927)
  • dødsens kjedsomhet og ennui
     (VG 03.12.1957)
  • kan man overgi seg til det (små-)borgerlige livet uten å drukne i følelser av utilfredshet, kjedsomhet, ennui?
     (Morgenbladet 25.08.2017/56)