Det Norske Akademis Ordbok

waliser

waliser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; waliseren, walisere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
waliseren
ubestemt form flertall
walisere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vali:´sər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til stedsnavnet Wales; jf. suffikset -er; jf. middelalderlatin waliscus og engelsk Welsh; jf. også valsk
BETYDNING OG BRUK
person fra, innbygger i Wales
; kymrer
SITAT
  • en 21 år gammel waliser vil … gjerne ha en norsk pennevenn
     (Bergens Tidende 1969/10/3/3)