Det Norske Akademis Ordbok

endeligen

endeligen 
adverb
UTTALE[e`nd(ə)lig(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
variant av endelig; avledet med suffikset -ligen; se -lig
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 | tilsvarer endelig (som adverb)
SITAT
  • kan ikke det samme siges både om Herakles og Akilleus, og endeligen om makedonieren Alexander
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 407 1873)