Det Norske Akademis Ordbok

dobbeltdekker

dobbeltdekker 
substantiv
BØYNINGen; dobbeltdekkeren, dobbeltdekkere
ETYMOLOGI
fra engelsk double-decker; annet ledd dekk
BETYDNING OG BRUK
flyvning
 fly med to par vinger, ett over og ett under kroppen
; todekker
; biplan
SITAT
  • han hadde skutt ned toogtyve tyske dobbeltdekkere under første verdenskrig
     (Gert Nygårdshaug Solfiolinen 109 1981)
toetasjes buss
EKSEMPEL
  • se London fra en rød dobbeltdekker
konstruksjon e.l. som har to plan eller lag
EKSEMPEL
  • denne broen er en dobbeltdekker
SITAT
  • han grep en av … brødskivene og laget en solid blings …, for sikkerhets skyld delte han skiva i to og laget en dobbeltdekker
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 85 1997)