Det Norske Akademis Ordbok

empirist

empirist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; empiristen, empirister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
empiristen
ubestemt form flertall
empirister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[empiri´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig innlånt, jf. tysk Empirist, engelsk empiricist; se empiri og -ist
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av, representant for empirismen
SITATER
  • vi have med en empirist at bestille
     (Morgenbladet 13.12.1852/2/4)
  • empiristen forsøker å samle kunnskap ved å undersøke den ytre verden
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 314 1994)
  • empirister … ser bare ting for nøyaktig hva de er
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 12 1999)
  • David Hume var radikal empirist i tradisjonen fra [John] Locke og hevdet at sikker kunnskap ikke bare bygget på, men også var begrenset til sanseerfaring
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 97 2012)