Det Norske Akademis Ordbok

emning

emning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`mniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til emne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å emne(s)
UTTRYKK
være i emning
holde på å dannes
; være under utvikling, forberedelse eller utarbeidelse
  • en konflikt i emning
  • er det noe i emning?
     | under utvikling, på gang
  • turistattraksjon i emning: Fjellbanen til Gaustatoppen
     (Aftenposten 1956/164/1/8)
  • universitetenes fremtid i den verden som er i emning
     (VG 1963/37/8/5)
  • det vestlige sikkerhetspolitiske samarbeid, som da var i emning
     (Olav Larssen Den langsomme revolusjonen 76 1973)
  • det var lite i diktsamlingene som tydet på at det var en romanforfatter av format i emning
     (Thorvald Steen Jungel 80 1996)