Det Norske Akademis Ordbok

emne

Likt stavede oppslagsord
emne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLemnet, emnet, emning
preteritum
emnet
perfektum partisipp
emnet
verbalsubstantiv
emning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[e`mnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til emne (substantiv); se også emning
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
lage til (noe) foreløpig
; gi (noe) en foreløpig form (til senere behandling)
2 
i uttrykk for forberedelse
3 
i uttrykk for hensikt, (sikte)mål, mulighet
3.1 
i uttrykk for at noe er tiltenkt noe
3.2 
sjelden, uten adverbialt tillegg, med infinitivskonstruksjon som objekt
 sette seg fore
; ha til hensikt
3.3 
refleksivt med tilstedsadverb
 dialektalt
 ha til hensikt (å dra eller komme til et sted)
; tenke seg
1 
lage til (noe) foreløpig
; gi (noe) en foreløpig form (til senere behandling)
SITAT
  • [han setter seg] til at emne stav
     (Johan Bojer Samlede verker I 78)
UTTRYKK
emne til
lage til (noe) (foreløpig)
2 
i uttrykk for forberedelse
UTTRYKK
emne på (noe)
forberede (noe)
  • jeg går og emner på en tale
emne seg til
dialektalt
 gjøre seg i stand til
; forberede seg til
  • risen emnet sig til å sette ned børen
     (Regine Normann Nye eventyr 61 1926)
3 
i uttrykk for hensikt, (sikte)mål, mulighet
3.1 
i uttrykk for at noe er tiltenkt noe
UTTRYKK
emne til (noe)
tenke å bruke til (noe)
; esle til (noe)
  • denne stokken har jeg emnet til utekrakker
være emnet til
være bestemt til
; ha muligheter for
  • han er emnet til noe stort
  • [man] føler sig i den sundhed og vigør, som man engang var emnet til
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 270 1883)
3.2 
sjelden, uten adverbialt tillegg, med infinitivskonstruksjon som objekt
 sette seg fore
; ha til hensikt
SITAT
3.3 
refleksivt med tilstedsadverb
 
emne seg
 dialektalt
 ha til hensikt (å dra eller komme til et sted)
; tenke seg
SITATER
  • han emnet sig hit iaar
     (Knut Hamsun August I 25 1930)
  • du hadde emnet dig paa arbeide, ser jeg
     (Knut Hamsun August I 145 1930)