Det Norske Akademis Ordbok

emendasjon

emendasjon 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; emendasjonen, emendasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
emendasjonen
ubestemt form flertall
emendasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emendaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin emendatio (genitiv emendationis), verbalsubstantiv til emendare; se emendere
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å utbedre(s), forbedre(s)
filologi
 rettelse i tekst, etter hva man regner som en bedre, riktigere fom av et skrifttegn, ord eller sted i tekst
; forbedret lesemåte
SITAT