Det Norske Akademis Ordbok

emendere

emendere 
verb
Informasjon
BØYNINGemenderte, emendert, emendering
preteritum
emenderte
perfektum partisipp
emendert
verbalsubstantiv
emendering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emende:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin emendare, av e-, se ex, og en avledning av mendum 'feil'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 utbedre, forbedre
2 
språkvitenskap, litteraturvitenskap
 forbedre, rette en tekst hvor det er åpenbare feil i håndskriftgrunnlaget