Det Norske Akademis Ordbok

emaljering

emaljering 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til emaljere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å emaljere(s)
1.1 
kunsthåndverk
 det å male med pensel over glasuren på stentøy, ofte over trykt dekor
SITAT
  • når man finner gjenstander fra Egersund [dvs. Egersunds Fayancefabrik] med flere farger, er disse fargene påført for hånd over glasuren. Den prosessen ble kalt emaljering eller emaljemaling
     (Randi Gaustad Gammelt norsk stentøy 18 1980)
lag av emalje
; emalje
EKSEMPEL
  • det var falt ut et stykke av emaljeringen