Det Norske Akademis Ordbok

emaljere

emaljere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLemaljerte, emaljert, emaljering
preteritum
emaljerte
perfektum partisipp
emaljert
verbalsubstantiv
emaljering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[emalje:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk émailler, avledet av émail, se emalje; se også emaljering
BETYDNING OG BRUK
1 
utføre emaljearbeid
SITAT
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
emaljert
 som er dekket med emalje
EKSEMPLER
  • en emaljert teskje
  • en emaljert gryte
SITATER
  • selve pibehodet der var emaljeret og oversaaet med blaa, røde og hvide glasstykker i arabesker
     (Knut Hamsun Stridende Liv 280 1905)
     | jf. arabesk
  • hakket løk kokes i en emaljert pande
     (Kitty Wentzel og Øvre Richter Frich Bordets glæder 74 1925)
  • [Grete Prytz Kittelsens] emaljerte metallskåler, -fat og -boller ble solgt i millioner av eksemplarer i Norge og internasjonalt på 1960-tallet
     (Janne Lepperød et al. Kunst, håndverk, teknologi og design 215 2013)