Det Norske Akademis Ordbok

emalje

emalje 
substantiv
BØYNINGen; emaljen, emaljer
UTTALE[ema´ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk émail, av frankisk smalt, opprinnelig beslektet med smelte; jf. smelte
BETYDNING OG BRUK
1 
glassmasse, vanligvis gjennomfarget med metalloksider, brukt til overtrekk eller til utsmykning av metallarbeider, glass eller keramikk som den smeltes fast på
EKSEMPEL
  • arbeide i emalje
SITATER
  • overført, poetisk
     
    under [øyelokkets] fine, melkblaa emalj er perler gjemte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 33)
  • Pala d’Oro, en overdådig billedtavle i gull og emalje
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 318 1997)
2 
gjenstand (oftest metallarbeid) overtrukket eller utsmykket med emalje
EKSEMPEL
  • orientalske emaljer
3 
teknikk
 materiale av ildfaste stoffer (bl.a. kvarts og feltspat), flussmidler og fargestoffer m.m., brukt til overtrekk av støpejern og stål
SITAT
  • en flekk i den hvite emaljen [på komfyren] hadde sneket seg inn i synsfeltet mitt
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 143 1998)
4 
odontologi
 hardt, glassaktig stoff som dekker kronen på en tann
; tannemalje