Det Norske Akademis Ordbok

elling

elling 
substantiv
BØYNINGen; ellingen, ellinger
UTTALE[e`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til elle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å elle
EKSEMPEL
  • avgjøre noe ved elling
2 
ramse brukt når man eller
EKSEMPEL
  • ellinga, vellinga, vat'landsgutten …
     | gammel elleregle
SITAT
  • vi ellet til sidsten og tittern på hjørnet efter ellinger, som var destobedre, jo mere labelenske de var
     (Norsk sogukunst 149 Sigrid Undset 1924)