Det Norske Akademis Ordbok

elitist

elitist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; elitisten, elitister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elitisten
ubestemt form flertall
elitister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[eliti´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av elite med suffikset -ist; jf. engelsk elitist (substantiv og adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
person som dyrker eliten og henvender seg til eliten
; tilhenger av, talsmann for elitisme
; elitedyrker
SITATER
  • [Arnulf Øverland] er tidligere Tysklands-fange, frihetskjemper og stor dikter, men profilerer seg først og fremst som kommunisthater, riksmålsmann, elitist og anti-modernist
     (Tore Rem Sin egen herre 347 2009)
  • så har jeg blitt slik jeg har levet. En åndssnobb, en elitist. Har utviklet en nedlatenhet jeg ikke kan skjule
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)